Welcome
Who is Catullus?   Links
Catullus Forum   Search Translations
 

  Available Norwegian translations:  
 
1 2 2b 3 4 5 6 7 8 9
10 11 12 13 14 14b 15 16 17 21
22 23 24 25 26 27 28 29 30 31
32 33 34 35 36 37 38 39 40 41
42 43 44 45 46 47 48 49 50 51
52 53 54 55 56 57 58 58b 59 60
61 62 63 64 65 66 67 68 69 70
71 72 73 74 75 76 77 78 78b 79
80 81 82 83 84 85 86 87 88 89
90 91 92 93 94 95 95b 96 97 98
99 100 101 102 103 104 105 106 107 108
109 110 111 112 113 114 115 116
 

 Available languages: 
 
Latin
Afrikaans   Albanian   Arabic
Brazilian Port.   Bulgarian   Castellano
Catalan   Chinese   Croatian
Czech   Danish   Dutch
English   Esperanto   Estonian
Finnish   French   Frisian
German   Greek   Gronings
Hebrew   Hindi   Hungarian
Interlingua   Irish   Italian
Japanese   Korean   Limburgs
Norwegian   Persian   Polish
Portuguese   Rioplatense   Romanian
Russian   Scanned   Serbian
Spanish   Swedish   Telugu
Turkish   Ukrainian   Vercellese
Welsh  
 

 Gaius Valerius Catullus     
About Me
Send a Reaction
Read Reactions
 

 
Carmen 8
In   by  Ricardo Odriozola.
Stakkars Catullus, slutt nå med all tøvet,
du kan se at det er fortapt så gi slipp av det.
Det var en gang da solen strålte så lyst for deg
og du fløy etter jenta hvor hun enn måte ta deg
så høyt som vi elsket henne har ingen kvinne blitt elsket,
dine nytelser syntes grenseløse i den tiden,
det du ville var hun aldri imot,
ja, solen strålte så lyst for deg.
Men nå er det forgjeves å ønske det hun ikke lenger vil
eller å jakte etter henne eller å leve så elendig,
nei, vær sterk og ombestemme deg ikke.
Farvel, jenta, Catullus står på sitt
han vil ikke oppsøke deg
selv om du er så ulykkelig fordi ingen vil ha med deg å gjøre.
Det var det, din hurpe, vips! Det var livet ditt.
Hvem skal besøke deg nå? Hvem skal kalle deg vakker?
Hvem skal du elske? Hvem skal folk si at du hører til?
Hvem skal du kysse? Hvilke lepper skal du nippe?
Men du, Catullus, er nødt til å stå fast på ditt.
In   by  Catullus.
Miser Catulle, desinas ineptire,
et quod vides perisse perditum ducas.
Fulsere quondam candidi tibi soles,
cum ventitabas quo puella ducebat
amata nobis quantum amabitur nulla.
Ibi illa multa cum iocosa fiebant,
quae tu volebas nec puella nolebat,
fulsere vere candidi tibi soles.
Nunc iam illa non vult: tu quoque impotens noli,
nec quae fugit sectare, nec miser vive,
sed obstinata mente perfer, obdura.
Vale puella, iam Catullus obdurat,
nec te requiret nec rogabit invitam.
At tu dolebis, cum rogaberis nulla.
Scelesta, uae te, quae tibi manet uita?
Quis nunc te adibit? cui videberis bella?
Quem nunc amabis? Cuius esse diceris?
Quem basiabis? Cui labella mordebis?
At tu, Catulle, destinatus obdura.
Do you see a typo? Do you have a translation? Send me your comments!
 


  © copyright 1995-2013 by Rudy Negenborn