O, min søte Ipsitilla,
min deilig sjarmerende perle,
vil du la meg sove middag hos deg i dag?
Og hvis du svarer ja, kan jeg be deg om en tjeneste:
lås ikke inngangsdøren
og gå ikke ut men bli hjemme
og gjør deg klar til ni sammenhengende puler med meg.
Ja, hvis du vil det, bare si fra med det samme:
jeg har nettopp spisst meg mett og ligger her med en oppsvulmet tunika.

Amabo, mea dulcis Ipsitilla,
meae deliciae, mei lepores,
iube ad te veniam meridiatum.
Et si iusseris, illud adiuvato,
ne quis liminis obseret tabellam,
neu tibi lubeat foras abire,
sed domi maneas paresque nobis
novem continuas fututiones.
Verum si quid ages, statim iubeto:
nam pransus iaceo et satur supinus
pertundo tunicamque palliumque.